Fredag 26. august kl. 12 var det valgtorg i kantina ved Kragerø videregående skole foran kommune- og fylkestingsvalget 2011. I stedet for den tradisjonelle skoledebatten skulle representanter for partiene nå dele ut materiell og svare på spørsmål fra elevene. Etter terroraksjonene 22. juli var det enighet om å dempe ned den skarpe tonen mellom partiene. De politiske ungdomsorganisasjonene gikk sammen inn for å legge om strategien foran valget - og prøvevalget ved skolene.

Her har Kristelig Folkepartis Øystein Løvdal selv tatt kontakt med elever, mens representanter for de andre partiene i bakgrunnen venter på interesserte elever.

Venstre er trofast mot det liberale slagordet "frihet, likhet, brorskap" fra den franske revolusjonen, mens Arbeiderpartiet/AUF har skrevet det om til "frihet, likhet, solidaritet". Hva er eventuelt forskjellen?

Etter hvert begynner flere og flere av elevene i kantina å samle seg rundt politikerne. Og i bakgrunnen ser Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ut til å ha funnet hverandre...

Senterpartiet har for anledningen ikke plassert seg sentralt i midten, men prøver iallfall å lokke med grønne drops.

Kragerø Arbeiderpartis ordførerkandidat Jone Blikra er i ivrig samtale med Krfu. Er det et politisk frieri eller bare et eksempel på at slagordet "alle skal med" etterleves?

Fremskrittspartiet stiller med en stor plakat av Siv Jensen, som vil fornye Norge.

Er det grønne drops eller interesse for budskapet som tiltrekker ved Senterpartiets bord?

Kristelig Folkepartis Øystein Løvdal er igjen i ivrig samtale med elever.

Det blir stadig større trengsel ved bordene, og mange elever henter materiell fra alle partiene.

Tidligere elev ved KVS, APs Odin Adelsten Bohmann, deler ut valgmateriell.

Og på motsatt side smiler Fremskrittspartiets Siv Jensen stadig like bredt i bakgrunnen.

SV holder seg i nærheten av Arbeiderpartiet/AUF under slagordet "ulike mennesker, like mulligheter".

Fremskrittspartiet deler ut sine lilla karameller ved bordene i kantina.

Flere kommenterte at representantene for Unge Høyre var savnet, men til slutt kom de og rigget opp en stand i hui og hast.

Kanskje var det bare et triks for å kunne samle all oppmerksomhet etter hvert som interessen for de andre partiene dabbet av?